Bokhøsten i bokklubben Nye Bøker starter med et skudd på Bryggen i Bergen. Så kommer godbitene som skjønnlitterære perler på en snor, anført av Per Petterson.
Varg Veum er langt nede etter at hans kjære Karin ble drept. Han har vært på det han malerisk skildrer som “en endeløs vandring på havets bunn. Der hadde jeg sett de merkeligste vesener, noen av dem så skrekkelige at jeg våknet badet i svette hver gang de dukket opp. Enorme blekkspruter hadde strukket de lange fangarmene sine etter meg uten noen sinne å få tak. Mulkne marulker hadde presset meg inn i ruglete avkroker, satt kneet i skrittet mitt og tømt lommene mine for det som måtte være av verdier der.” Men et skudd på bryggen vekker han opp, og en tjuefire år gammel forsvinningssak gir ham blod på tann. Det er en ekstra stor nytelse å lese Staalesen bunnsolide fortelling etter å ha sett en knippe med actionorienterte filmer. Varg er stadig best i bok.
Jan-Erik Fjell, krimkometen fra 2010, kommer med oppfølgeren til Tysteren. Det er selvsagt et nytt møte med den freidige Kriposetterforskeren Anton Brekke. Fantasifullt plott, høy spenning og frisk, vittig dialog preger Skyggerom. Men den har også et større alvor enn debutkrimmen til unge Fjell. Du kan lese presentasjon av romanen her.
For første gang får også Jørn Lier Horst hovedbokplass i Bokklubben Nye Bøker. Jakthundene heter romanen der Larvik-etterforsker William Wisting plutselig befinner seg i den siktedes posisjon, da beskyldninger om bevisfusk rettes mot ham. Horst viser fortellerkraft når han setter Wisting under press fra fortiden samtidig som han får hendene fulle for å forhindre et nytt drap.
Det er mange som har store forventninger til Per Pettersons nye roman. I september kommer Jeg nekter, og vi kan melde at Petterson innfrir stort med denne fortellingen som starter med at to barndomsvenner møtes etter tretti år ved brua til Ulvøya: en med loslitt lue og fiskestang, den andre med en rådyr Mercedes. Tilbakeblikkene dette setter i gang, er av det sterke slaget, og man er hekta på historien etter få sider.
Norgesvennen Cecilia Samartin vender tilbake med Dõna Maria, en ny fortelling fra Cuba. Det fungerer meget godt når hun fletter historien om demokratiforkjemperne” Kvinner i hvitt” sammen med Dõna Marias kamp for Ernesto. Hjertevarmt alvor med politiske undertoner fra Samartin denne gang.
Lars Saabye Christensen slutter aldri å forundre. Med romanen Sluk viser han igjen nye sider ved forfatterskapet. Boka starter med en 60-tallskildring av en gjenkjennelig type, men den tar så nye og svært spennende retninger.
Svært gledelig er det også Heide Linde følger opp den finfine Nu! Jävlar med fortellingen om Agnes i Senga. Et treffende bilde av tiden vi lever i, men kanskje viktigst: Linde kan uttrykke seg på en stilig, humoristisk måte som ellers er mangelvare i norsk litteratur. Hun har skrevet en morsom og fin roman om agnes, som har uflaks i kjærligheten, trekker seg tilbake til senga. Slik kan en samtale med en bekymret far forløpe seg:
– Hva skjer? spør faren. – Er du ute og går?
– Jeg ligger i senga.
– Uff.
– Hvorfor sier du det?
– Husker du ikke historien om den amerikanske kvinnen?
– Hvem?
– Hun i Texas, sier faren. – Ektemannen forlot henne, og hun begynte å spise. Hun sluttet å stå opp, sluttet å kle på seg, bare åt og åt. I løpet av et knapt år la hun på seg nesten hundre kilo.
– Ja vel, sier Agnes.
– Hun fikk svære liggesår også, sier faren, – og siden hun var så vanvittig diger, klarte hun ikke å stelle dem. Til slutt kom det mark i sårene, fikk du ikke med deg det bildet på nettet?
Av høstens oversatte romaner, er det særlig én jeg vil trekke fram. Alle som elsket Vindens skygge vil få en ny stor opplevelse når Carlos Ruiz Zafóns oppfølger, Himmelens fange, er klar på norsk. Den drar deg inn i en eventyrlig Barcelona-atmosfære som du helst aldri vil ut av igjen. Om du ikke ønsker en sterk dragning mot Barcelona, så hold deg unna denne romanen. Det er likevel ikke tilrådelig, for dette er selve juvelen i bokhøsten for alle som elsker den gode roman. Og så planlegger Bokklubben en litterær Barcelona-tur til våren, der man kan tilfredsstille behovet som Himmelens fange vil frambringe.
Forresten! Før vi kommer så langt i bøkhøsten har vi fått en real overraskelse fra selveste P.D. James. Hun har begitt seg ut i vågestykket det er å entre Jane Austens verden. P. D. James har i Døden kommer til Pemberley rett og slett skrevet hvordan det går videre etter Stolthet og fordom. Klasisk engelsk litteratur møter mordmysteriet. Og jammen har det blitt bra.
